En fantastisk helg i Bergen :-)

Fredag:

På fredag leverte jeg sykkelen på service for å stramme inn bremser og gir. Så møtte jeg Øyvind igjen og han hadde arrangert en tur med fløibanen sammen med tre familier som alle har barn med diabetes type 1. Vi tok fløibanen og jeg fikk pratet litt med alle familiene. Jeg får et godt inntrykk av at Hordaland BFU er flinke til å arrangere sammenkomster og det er mange familier som stiller opp. Det er akkurat det jeg mener er viktig, at både barna og foresatte kan møtes for å se at man ikke står alene, og ikke minst dele erfaringer. Det var veldig hyggelig å møte dere alle sammen, det virker som dere er en sammensveiset gjeng her i Hordaland 😀

På vei opp Fløibanen

Her er gjengen jeg var så heldig å få møte :-)

---

Så gikk turen videre for å møte og bo sammen med en familie her i Bergen. Jeg møtt av Ulrik og lillebroren Oskar. Ulrik blir 5 år og Oskar blir 3 år. Det er Ulrik som har diabetes type 1 og det virker ikke som det stopper han. Det er full fart fra morgen til kveld med lillebror hakk i hæl. Jeg får tid til å prate litt med mor og far på kvelden og det er veldig godt å prate med noen som forstår hva man prater om, så det ble ganske sent før vi fikk lagt oss.
 
 
Lørdag:
På lørdag fikk jeg lov til å bestemme hva vi skulle gjøre. Rune, Oskar, Ulrik og jeg dro på guttetur til Akvariet så Maria kunne sove, for hun hadde vært på nattevakt.
Da vi kom til Akvariet så sto sjølvaste Erna Solberg og ønsket meg velkommen og hun syns det er en bra sak jeg sykler for. Nå fantaserer jeg, men hun var der hvertfall :-) Det brydde guttene seg fint lite om, så da gikk vi for å se på fiskene istedenfor.
 

 
 
 
 
 
 
 
Etter turen på Akvariet møtte jeg mannen til svigermor. Han kjører buss og var i Bergen med noen turister. Det ble middag og en hyggelig prat. Takk skal du ha, Frederik :-)
 
Jeg dro tilbake til familien igjen, som jeg skulle få sove hos i natt også. Praten gikk like lett i dag, så klokka ble over midnatt før vi fikk lagt oss :-)
 
Søndag:
 
 
 
 
Det er igjen spenninger i kroppen for hva dagen skal bringe på sykkelsetet. Det blir en god frokost før jeg må begynne å pakke. Jeg trivdes så godt her at jeg kunne godt tenkt meg å blitt litt til, men til lørdagen skal jeg endelig møte min egen familie igjen. :-)Jeg gjorde klar sykkelen og gutta ble med å sykle et lite stykke :-) Etter dette møtte jeg Bjørn som skal være med å sykle et stykke med meg, men først blir jeg bedt med hjem til familien hans for en matbit og kaffe. Bjørn har kone og tre barn, der den eldste av dem har diabetes type 1. Det har også Bjørn. Takk for lunsj og sykkeltur.
Her er Bjørn med familien sin :-)
 
Takk for sykkelturen :-)
 
 
Jeg tok ferje fra Os til Stord, og etter 1 km røyk det selvfølgelig en ny eike. Her fikk jeg egentlig nok av hele sykkelen og motivasjonen datt rett i bånn. Er rett å slett møkka lei alle problemene med sykkelen, det ble byttet eiker da sykkelen var på service i Bergen også, så dette skulle ikke skjedd nå. Det skal bli spennende å høre med forhandleren som solgte meg alt utstyret hvorfor dette skjer hele tiden, er det på grunn av all vekta så er vel det strengt talt de som burde vært profesjonelle nok til å fortelle at denne sykkelen ikke passer for en sånn tur. Men det får vi ta når jeg kommer hjem.
 
Jeg måtte ta buss til Haugesund, og på mandag fikk jeg god hjelp hos Bike Brothers og sykkelen var igjen klar :-)
 
 
 

Det har vært en utrolig bra helg i Bergen og jeg har bare møtt bra mennesker. Tusen takk for at dere har tatt meg så godt imot, alle sammen :-) Bergen er en av mine favorittbyer og jeg kommer garantert tilbake. Men da tar jeg med meg familien min :-)
 
En ekstra takk til Øyvind for velkomsten jeg fikk da jeg kom til Bergen, og til familien jeg fikk bo hos denne helga :-)
 
- Espen
 
 
 
 

Veien til Bergen :-)

Tirsdag:

På tirsdag måtte jeg ta buss fra Nordfjordeid til Byrkjelo på grunn av flom og ras i Stryn, og jeg måtte jeg ta en vei det ikke er lov å sykle på fordi veiene er smale og det er flere tunneler det ikke er lov å sykle i. Turen gikk innom Førde og videre til Sande Kro og Hotell. På vei ned til Sande Kro knakk det en ny eike og jeg måtte planlegge en ny tur til verksted. Nå er det ikke så veldig lenge til jeg er fremme på Lindesnes, så da valgte jeg å sortere ut alt jeg kan klare meg uten og sendte dette hjem. På Sande Kro det ble en stor middag og jeg tok tidlig kvelden :-)







Her var det mating på gang, masse liv i vannet.

 



Ikke langt igjen til Bergen :-)

Onsdag:

På onsdag ble det buss tilbake til Førde for og få fikset eikene, begynner å bli en vane dette nå. Jeg må si at alle verkstedene jeg har vært på hittil har vært veldig behjelpelige og serviceinnstilte når jeg har kommet med en defekt sykkel. Jeg har fått hjelp med en gang så jeg har kommet meg fort videre. I dag kom jeg meg sent avgårde, fordi jeg rett og slett var treg i kroppen. Jeg merker at jeg har vært 4 uker på sykkeltur, men jeg startet i 15.00 tiden og kroppen fungerte greit. Etter jeg sendte hjem klær og noe utstyr merker jeg godt at sykkelen er blitt lettere og det er litt enklere og sykle i oppoverbakkene. Siden jeg kom sent igang, så ble det en sen kveld også. Klokka var 23.30 og det begynte å bli mørkt og jeg skulle slå på lykta, men den hardde sluttet å virke så da syklet jeg 3 mil i mørket og i øspøsende regnvær. Jeg finner ikke noen teltplass og velger å sykle helt bort til fergekaja i håp om at venteværelset der er åpent. Det var det og jeg rigget meg til på handikapp toalettet og hadde tenkt til å sove der, men jeg var redd det skulle komme noen på morgenen og at jeg skulle få kjeft :-) Så da satte jeg opp teltet på en grusplass. det gikk det også :-)



En times lunsj her :-)

 



Selv om været ikke er helt bra, er det likevel fint å sykle :-)

 



Nå begynner det å bli mørkt om natta også :-)

Torsdag:

På torsdag var det bare sjarmøretappen ned til Bergen igjen. Selv om det ble lite søvn i natt, så er Bergen i sikte og da gjør det ingenting å presse kroppen litt ekstra. Etter 2.5 mil så kommer det en bil kjørende med nødblinken på. Han stopper og i vinduet får jeg se reklame for Diabetesreisen :-)



 
Nå har jeg fått meg en følgebil og jeg føler meg som en proffsyklist -) Nå stiger motivasjonen og vi velger å ta av henger og vesker slik at det blir en lettere tur inn til Bergen. Det er både jeg og sykkelen glad for. Jeg blir vartet opp med både mat og drikke hele veien, snakk om å bli bortskjemt :-) Her må jeg si at Diabetesforbundet Hordaland BFU virkelig stiller opp med Øyvind Skramestø i spissen. Han følger meg i 6.5 mil inn til Bergen og gir meg mat og drikke, jeg fikk også et hotellrom med badekar som ventet på meg :-) Her følte jeg meg virkelig velkommen, tusen takk for alt! :-)


 
 
Endelig kommet til Bergen, og hvem sier at det alltid regner her :-)
 
- Espen

 

Fra Molde til Nordfjordeid :-)

Lørdag:

Etter 13.5 mil i går var det tungt å komme igang i dag, men så fort jeg hadde kommet meg over fjellet begynte kroppen såvidt å våkne og jeg syklet til Molde. Etter 12 mil på sykkelen så jeg for meg hotellrom eller hytte, men Molde hadde lagt Molde Jazzfestival til samme helga som jeg kom. "At det ikke går ann å samarbeide littegrann". Jeg syns de kunne satt den festivalen til en annen helg når de visste at jeg skulle komme denne helga, så da måtte jeg ta til takke med teltplass på Kviltorp camping :-)



På vei opp fjellet etter overnatting på Surnadal Camping.

 



Her ble det lunsj da jeg ventet på ferja.

 



Jeg var veldig heldig med været disse dagene, så utsikten er det ingenting å si på :-)

 



Endelig kom sykkel-skilla også.

 

Søndag:

På søndag hadde jeg tenkt meg til Ørsta, der et nytt møte med en familie stod for tur. Det startet med en ferje, og 7 mil stod for tur. Etter mye rør og sykling der det ikke er lov å sykle, noe jeg forstod etter massiv tuting fra bilistene, så fikk jeg snudd og kommet meg på rett vei etter 30-45 minutter. Da stod en ny ferje for tur. Familien jeg skulle besøke ga meg et tilbud om å hente meg siden det begynte og bli seint, noe jeg vurderte og si ja takk til. Men de kom å hentet sykkelhengeren og veskene, og det var utrolig deilig å sykle 3.5 mil uten bagasje. Jeg ble møtt av Solveig og Nora, som er søstre og de hjalp meg å finne frem. Solveig er yngst av søstrene og hun har Diabetes type 1.. Hun fikk det i september i fjor, så de er også ganske ferske. Men det virker som at dem har kommet inn i gode rutiner og er trygge på det de gjør. Solveig er 9 år og setter sprøytene med insulin selv, det synes jeg er tøft gjort :-) Jeg kom ganske sent, men det ble noen timer til å bli kjent denne kvelden.


Her ble det lunsj på toppen av fjellet.
 


Det hjalp å få av litt vekt.
 


Dette møtte jeg i gangen, for en velkomst :-)
 
Mandag:
 

 

Natt til denne dagen er den natta jeg har sovet best, og jeg sov til 9:30. Nå har jeg kommet såpass langt ned at det er litt mørkt om natta også. Jeg våknet til frokost og rundt frokostbordet lå vitsene løst. Solveig og Nora ramset opp den ene vitsen etter den andre, så det ble en morsom frokost :-) (Jeg for min del måtte droppe vitsene, for de jeg kan er ikke så veldig barnevennlige). Etter frokosten bar det ut på tur og vi skulle kjøre igjennom verdens dypeste tunnel og ut mot kysten. Også nå kom vitsene som perler på ei snor, trodde faktisk ikke det var mulig å kunne så mange vitser jeg :-) Så jeg vil jo si at demtakler den nye hverdagen veldig bra med mye humor. Når vi kom tilbake ble det Taco som tydeligvis var alles favorittmat og igjen kom det noen vitser, men denne gangen måtte de få litt hjelp med en bok :-)
Etter middagen var det klart for å reise videre, og hele familien ble med å sykle til ferjekaia hvor jeg skulle videre til Nordfjordeid. Der hadde jeg en plan om å leie meg et hotellrom, men her hadde det vært ras og flom så alt var fullt. Scandic hotell ga meg heldigvis en teltplass i bakgården. Noe jeg satt veldig stor pris på når klokka var 23.30 :-)


Ut på tur :-)
 


Her er vi i bunnen av verdens dypeste tunnel.
 


Her er det taco-fest, med vitser rundt bordet :-)
 


Denne sporty familien ble med å sykle et stykke på veien :-)
 
- Espen
 

 

 

 

 

 

Fine dager i Trondheim :-)

Onsdag:

På onsdag dag var det dags for å prate med NRK vestfoldsendinga igjen. Pratet litt om den siste uka. Etter det ble det vasking av klær og en ny tur på verkstedet med sykkelen. Der måtte jeg bytte sykkelkjedet og krans. Så nå er gira i orden igjen også. Etter det unnet jeg meg en pizzabuffet på Egon og hadde tenkt til å se Rosenborg spille på Lerkendal, men kroppen ville tilbake på pensjonatet for å hvile så da ble det natta klokka 19.00.

Trodde jeg tok bilde av Nidarosdomen

Fantastiske sykkelveier her i Trondheim :-)

Torsdag:

På torsdag det var på tide å sjekke ut og da kom jeg i prat med han i resepsjonen. Det viser seg at han har diabetes type 1 og da ble jeg sittende å prate med ha en stund. Han har hatt diabetes siden han var 5 år gammel og husker ikke noe annet. Han er et prakteksemplar på at man kan gjøre akkurat det man vil og når jeg kalte diabetes for sykdom, så avbrøt han meg og sa hvilken sykdom? Det er bare at bukspyttkjertelen min ikke fungerer som den skal og at jeg må planlegge litt før jeg drar ut og er jeg lav så drikker jeg eller spiser noe søtt, så fungerer jeg som jeg skal igjen. Han har også spilt fotball i 1 divisjon og trente opptil 8 ganger i uka, det gjorde at han trengte mindre insulin og det var lettere og holde blodsukkeret stabilt. Takk for praten mister :-)



 

Turen gikk videre til pirbadet for å mjuke opp kroppen litt og etter det gikk turen videre til en familie her i Trondheim. Det ble den korteste dagsetappen på 8 km, helt perfekt. Her møtte jeg morroklumpen Andreas på 8 år. Han fikk diabetes type 1 i fjor høst og denne familien er like ferske som oss. Det lille jeg fikk oppleve av Andreas, var at han takler dette veldig bra. Han følger godt med og det virker som foreldrene gir han litt ansvar selv, noe jeg syns er veldig bra. Tusen takk for at jeg fikk bli litt kjent med dere.





 

Andreas er veldig hjelpsom og hjalp meg både med å sette opp teltet og ta det ned :-)

Fredag:

På fredag var det slutt på de late dagene og ferden gikk videre mot Molde. Andreas og pappaen Lars ble med og syklet den første mila og sørget for at jeg kom meg trygt av sted :-)



 

Spørsmål. Hvordan syns dere det har gått hittil og hva synes dere har vært mest utfordrende?
 
Vi synes at det har gått veldig bra, tross alt. Vi har fått svært god oppfølging fra diabetesteamet på St. Olavs. Andreas har selv taklet det bra, han er litt selvstendig og samtidig litt laidback, så han lar ikke diabetes hindre ham mye i hverdagen. Det at det var en intens opplæringsperiode da diagnosen ble satt berget nok oss foreldre fra mye grubling og de store sorgreaksjonene. Det var bare å brette opp ermene. Det vi opplever som mest utfordrende er alle de ulike (og ganske ofte ukjente) faktorene som spiller inn på blodsukkeret. Vi kan vær veldig nøye på å telle karbohydrater, men likevel bomme. Humør, aktivitetsnivå, egenproduksjon, temperatur osv. spiller inn. Det gjør at oppfølgingen av diabetesen blir en omfattende jobb. Har dere et råd jeg kan ta med meg videre? Vi har levd med diagnosen omtrent like lenge som dere, og kan vel sånn sett ikke komme med de store visdomsordene. Likevel var det viktigste valget vi tok at Andreas skulle leve så normalt som mulig. Allerede mens han var innlagt på sykehuset var han i barnebursdag, med høyt inntak av pølser og kaker. Det gikk veldig fint! Han er aktiv med klatring, sykling og annet på fritida, og gjør alt som andre unger gjør. Vi må bare passe litt ekstra på, og planlegge litt mer enn andre. Vårt beste råd: lev så normalt som mulig, ikke la diagnosen styre hverdagen mer enn den må 🙂
---
På fredag fikk jeg også følge av en familie der mor og yngste sønnen har diabetes type 1. Jeg møtte dem på Orkanger og dem ble med og dro meg 1,5 mil og her måtte jeg virkelig henge i for å holde følge. Dette er en skikkelig sprek familie og jeg må si jeg undervurderte disse barna 😀






Spørsmål: siden du har diabetes type 1 fra før, gjorde det det enklere for deg å lære Oliver eller var det andre faktorer som spilte inn?

Det var helt klart en fordel for oss at jeg hadde hatt Dia i mange år før det ble påvist hos han. Vi er nok ikke så nøye på karbohydrater telling, i og med at jeg nesten aldri har gjort det, og vi vet mye om hvordan det meste av det vi spiser virker inn. At Oliver har sett at jeg ikke har latt diabetesen hindre meg i å gjøre det jeg vil, er nok også en viktig lærdom, og at han også er aktiv er viktig for å regulere sykdommen.


Råd:
Et tips til deg som diabetes forelder, vil være å være tett på, uten at de legger merke til det bestandig. Det kan være en del netter med lite søvn og justeringer, men så lenge ungene våkner med fint BS, godt uthvilt, så er det gull verdt. Samtidig er det viktig at de får føle mestring av å takle det på egen hånd 😀
 
- Espen

Nå er jeg i Trondheim :-)

Mandag:

På mandag ble det enda en tur på verksted med sykkelen. Da ble bakhjulet erstattet med et nytt, sykkelen ble som ny igjen og jeg kunne starte ferden mot Trondheim. Sykkelen var i god form, men jeg kjente på kroppen at den var sliten, så jeg valgte å stoppe på en campingplass etter tre mil. Da fikk jeg tid til både grilling og litt fisking. Jeg som har blitt så godt vant med å få fisk her oppe ble veldig skuffet, da det ikke ble et napp engang. Men det var deilig med en kort dag, og få slappet av litt :-)





Det var grillhytte på campingen :-)

Tirsdag:

På tirsdag skulle jeg ta halve økta til Trondheim på 12,5 mil, men når alt jeg eier av klær er våte bestemte jeg meg for å sykle til Vanvika for å ta hurtigbåt videre til Trondheim. Det ble den lengste og tøffeste etappen så langt. Det ble en tøff dag med 1500 meter med stigning og jeg var langt nede i kjelleren flere ganger. Jeg var så sliten at jeg var sikker på at jeg så både enhjørning og varulver på noen av toppene. Nå vet jeg ikke hvordan det er å ha føling, men om det føles som om å være sliten og ikke helt vite hva man driver med, så har jeg så stor respekt for alle med diabetes. Det må være en tøff belastning for kroppen. Jeg kom meg tilslutt til Trondheim og tok inn på Jarlen pensjonat.

Litt bilder fra turen :-)









- Espen

Møte med skogens konge :-)

Fredag:

På Fredag gikk turen mot Brønnøysund. Kroppen og sykkelen virker bra, men regn og vind setter en liten demper på dagen. Det går greit helt inn til Brønnøysund og jeg ringer en kompis av pappa som jeg visste var der på ferie. Han svarer ikke, så jeg drar for å finne et hotell. Det skulle vise seg og være vanskelig for Rots festivalen gikk av stabelen samme helg som jeg var i Brønnøysund. Jeg så for meg at jeg måtte sove i teltet, og det var meldt masse regn...

Jeg skulle ta bilde ved skiltet som viser at Brønnøysund er halvvies i luftlinje mellom Nordkapp og Lindesnes, da jeg møtte to damer jeg har syklet litt med tidligere. Nå har de fått navn også, Lise og Irene. Jeg fikk dessverre ikke tatt noe bilde med de. De skulle leie seg inn på en campingplass, men jeg vurderte og sykle noen mil til. Samtidig som vi står der møter jeg kompisen til pappa. Han har et navn han også, men jeg kan bare kallenavnet hans, som er Nikko :-) Jentene drar til sitt og jeg prater med Nikko. Han ringer søsteren sin som har huset fullt av festivaldeltakere og barn, og spør om jeg kan få låne en liten plass i hagen. Her oppe i nord er de så gjestfrie at jeg fikk låne et kontorrom, som jeg sov på. Da ble det også en dusj, jeg fikk servert kveldsmat, klærne mine ble vasket og tørket og jeg fikk en veldig fin prat med husvertene Liv og Terje :-) For et fantastisk par, turen takk for meg :-)



Liv og meg :-)



Fra et hotell i Brønnøysund. En relativt dårlig spøk fra hotellets side, da det regna og blåste motvind.

Lørdag:

Lørdagen startet bra med frokost sammen med fredagens festivaldeltakere. Liv diska opp med frokost til alle sammen :-) Jeg syklet videre rundt 13.00 og før jeg dro sa Nikko at jeg må si ifra om det skjer noe videre på turen. Forrige som sa det var Rane fra Alta, og han måtte hente meg og sykkelen rett etterpå, da jeg trodde hengeren var ødelagt. Jeg latet som jeg ikke hørte det og begynte å sykle. Turen gikk bra og jeg møtte Lise og Irene på ferja fra Brønnøysund. Jeg syklet sammen med de til en campingplass hvor vi slo opp telt alle sammen. Her fikk jeg tid til et par timer med fisking :-)







Fantastisk utsikt :-)

Søndag:

Søndag startet jeg å sykle ved 11 tiden og bestemte meg for å sykle til Namsos. Helt klart den tøffeste løypa så langt, det gikk opp og ned i 10 mil. På veien møtte jeg skogens konge som løp 50 meter unna, og for en opplevelse! Jeg rakk selvfølgelig ikke ta opp telefonen for å ta bilde. Men plutselig kom dronninga også løpende rundt 25 meter unna, og da fikk jeg filmet litt :-)


 

 

Resten av søndagen gikk fint og her er noen bilder fra turen inn til Namsos :-)






 

- Espen
 

Da er sykkelen og jeg på veien igjen :-)

I dag ble det egg og bacon til frokost, det var etterlengtet :-) Så bar det ned til Sport 1 i Mo I Rana, hvor de fikset eikene på bakhjulet og jeg fikk tilbake sykkelen. Tusen takk for god service! :-)



Sjefen i budbilfirmaet som kjørte meg i går, Delko Mo AS, tilbudte seg å kjøre meg gratis til Nesna fergekai. Dette takket jeg selvfølgelig ja til :-) Han brukte tre timer av sin egen tid på å kjøre meg, og det syns jeg sier mye om han. Veldig takknemlig for at han gjorde dette! Han syns det er en god sak jeg sykler for, og det er jeg enig i :-) Tusen takk for skyssen!



Da kunne dagen endelig starte og ferga gikk fra Nesna 14.30. Den tok meg til Levang fergeleie. Målet i dag var å komme til Brønnøysund, men etter tre mil i motvind og regn ville ikke den kalde kroppen mer, så jeg overnatter i Sandnessjøen i natt. Håper på bedre vær i morgen :-)



- Espen

Det går ikke alltid som planlagt..

Mandag:

På mandag hadde jeg helt sykkelfri, og jeg ga ikke sykkelen noe oppmerksomhet. Jeg ble hentet av lederen i Diabetesforbundet, Nina Skille, og ble med henne en tur til Bodø sentrum. Og for en blid og positiv dame! :-) Hun har selv diabetes type 1, og har masse erfaring og synes selv det går veldig bra å leve med diagnosen. Det er noe som hjelper veldig å høre for meg som er pappa til Mathea. Utviklingen innen hjelpemidlene vi har til diabetes i dag har kommet langt, og det er  mye lettere i dag enn det var før. Med tiden vil det også komme flere og enda bedre hjelpemidler. Tusen takk for en hyggelig prat, Nina :-)



Jeg stilte Nina et spørsmål, og lurte på om hun hadde et godt råd til meg.

Hvilken alder var den mest krevende i forhold til diabetes og -hvorfor?

Nina svarer: Vanskelig utfordring.. Jeg tror mellom 18-25 år. Da var jeg ung voksen, flyttet fra alt det kjente og skulle og måtte starte for meg selv. Ingen som kjente meg og starten på voksenlivet. Ny utdanning, ny lege og nytt sykehus, og nye venner. Jeg tror denne tiden var tøffest. Søsteren min, som også har diabetes type 1, synes den tøffeste tiden var da hun var gravid. Da var det ikke bare henne selv og ta hensyn til, men barnet i magen i tillegg. Hun syntes det var tøft, men begge svangerskapene har gått bra og hun har to nydelige jenter.

Hvis du vil gi meg et råd jeg skal ta med meg videre, hva vil du si da?

Nina svarer: Det å være ærlig om diabetesen, ta kontakt med sykehus og lege før man evt flytter. Lettere å gjøre ting i "fredstid" enn når man står midt oppi noe. Velg ut noen studievenner man forteller om diagnosen til. Ha utstyr synlig slik at folk spør, da er det gjort. Ha noen du sender melding til om morgenen og kvelden, slik at det er et sikkerhetsnett om noe skulle gå galt.

Takk for at du ville svare :-)

På mandag fikk jeg også god tid til å fiske litt, så jeg fikk noe annet å tenke på :-) Jeg fikk 10-15 fisk, veldig morsomt :-)





Tirsdag:

Jeg hadde egentlig sykkelfri på tirsdag også, siden jeg hadde syklet inn en dag. Men som med diabetes type 1, vet man aldri hva dagene vil bringe :-) Så jeg begynte å sykle rundt 09.00. Det var en tøff start fra Saltstraumen, med mye oppover og nedover. Akkurat som å se blodsukkermålingene til Mathea på de dårlige dagene :-) Det var meldt regn fra 12.00, så jeg tok på meg regntøy når jeg hadde den første pausen. Jeg ble skuffet når regnet ikke kom før 13.30, men da kom det ordentlig også. Jeg var klissvåt, og det var alt av utstyret også. Så da fikk jeg en fin unnskyldning til å overnatte på hotell igjen :-) Jeg syklet 9 mil, før jeg sjekket inn på Ørnes hotell. Jeg spiste en god middag og gikk for å slappe av litt. Sovnet 20.00 og sov til 7.30. Det var godt for kroppen :-)

Onsdag:

På onsdag våknet jeg på Ørnes hotell, og gikk for å spise frokost. Som hver onsdag 08.30, logget jeg meg på hos NRK Vestfoldsendinga. Jeg hadde en hyggelig prat om turen den siste uken som har gått. Så pakket jeg sammen og trillet ned til fergekaia. Når jeg satt og ventet på ferga, så kom de to syklistene jeg syklet fra i Lofoten. Denne gangen valgte jeg å holde følge med de. Det ble også en tysk turist med i følget. det var behagelig å ha noen å sykle med på en dag hvor det igjen bøtta ned med regn. Det ble tre mil før vi tok en ny ferge. I bakken før vi kom til fergekaia smalt det i eikene på bakhjulet, så da kunne jeg bare begynne å trille sykkelen. Tre av eikene hadde knekt på sykkelen. De jeg syklet med dro til en camp, mens jeg måtte finne ut av hvordan jeg skulle få fikset dette. Jeg pratet med Sport 1 i Mo I Rana og kan få fikset det der på torsdag, altså i dag :-) Det går ikke noe buss nå, og maxi taxi kunne ikke kjøre meg. Da ringte jeg til et budbilfirma som heter Delko Mo AS. De kunne heldigvis komme å hente :-) Han ordnet en sjåfør til meg og ga meg gode tips til overnatting, veldig god service! Det er jeg takknemlig for :-) I bilen ble det fotballprat da sjåføren har spilt i Bodø Glimt og for Landslaget U-16 :-)



Sjåføren ble med på en selfie :-)









Ikke alt går som planlagt, og det gjør det heller ikke for de som har diabetes type 1. Jeg klager ikke og tar det heller som en utfordring :-) All respekt til dere som lever med diabetes type 1 :-)

- Espen

 

Enda en fin helg :-)



Hei igjen :-)

Her kommer oppdatering fra helgen.

Fredag:

På fredag syklet jeg fra Sortland camping til Melbu. Fra Melbu tok jeg en ferje over til Fiskebøl. Der stod det en fra Holmestrand, hjembyen min. Han er på ferie her i nord og det var veldig godt å se et kjent ansikt, det satt jeg veldig stor pris på Kåre. Du måtte tross alt kjøre to timer i bil, selvom du sa at det bare var en liten tur bort i traktene. 

Etter møtet med Kåre, bar det avsted for å møte Katrine. Hun er 20 år og har hatt diabetes t1 siden hun var 8 år. Katrine mener foreldrene hennes skal ha mye av æren for at hun har hatt en bra hbA1c, eller langtidsblodsukker. Hun sier også at hun har vært heldig med blodsukkeret. Jeg mener at hun har vært flink og ansvarsfull. Katrine bruker insulinpenn nå og håper på å få insulinpumpe etterhvert. Men det er straffen for å være flink med blodsukkeret, da står man ikke først i køen for å få hjelpemidler. 



Jeg har stilt Katrine et par spörsmål, som hun har svart på

Påvirker diabetes skolegangen, og evt på hvilken måte?

Katrine svarer: Diabetes påvirker igrunn skolegang lite. Det jeg merker mest og har merket mest gjennom årene er svingende blodsukker rundt eksamenstider. Jeg får oftere lavt blodsukker grunnet stress, og synes generelt det er vanskelig å holde blodsukkeret oppe under eksamensperioder. Jeg har også hatt eksamensperioder med kun höyt blodsukker, og dette viser seg selvfölgelig i resultatene senere. For min del må blodsukkeret väre perfekt for at min eksamensdag skal gå bra. Jeg kan verken starte dagen med höyt eller lavt blodsukker. Eksamen blir derfor litt som et sjansespill. Nervösiteten spiller også inn, og hvis jeg ikke får en god natt med sövn kvelden för eksamen, "straffes" jeg med dårlig blodsukker dagen etter. Jeg tror derfor det er viktig å finne en god balanse man selv kan leve med, og gjerne "teste" eksamensrutinene noen dager i forkant. Jeg pröver og failer enda, og har ikke helt funnet den balansen jeg skulle önske. Men, det er viktig å ikke gi opp, og jeg tror at det etterhvert blir enklere for min egen del å se frem mot eksamensperioder med lite sövn og mye lesing.

Har du noen gode råd til meg, som gjör at jeg kan bli en best mulig diabetespappa?

Katrine svarer: Et tips til deg fra meg (og mamma, hehe) er å fölge opp. Vär streng med måliner, insulindoser og passelig hbA1C. Men, ikke glem at Mathea er et barn og at hun senere vokser og blir både teåring og voksen. Hun bör alltid föle seg like normal som alle andre, og bör få gjöre akkurat de samme tingene som alle andre barn og ungdommer. Det var hvertfall viktig for min del. Jeg tror også det er viktig å la Mathea pröve og feile litt på egenhånd, men her igjen er oppfölgning viktig slik at man unngår senskader. Tilslutt tror jeg det er viktig for din egen del å overvinne frykten om at alvorlige ting kan skje. Det er alltid en risiko forbundet med det å ha diabetes, men livet blir mye enklere hvis man klarer å se litt forbi det som allerede har skjedd. Man lärer av slike opplevelser, og du er allerede en gos diabetes-pappa sålenge  du bare er der for Mathea.

Takk for at du ville svare, Katrine :-)

---

Lørdag:

Lørdag startet jeg dagen med å hilse på noen holmestrandinger som var på vei hjemover fra Alta. Nok en gang hyggelig med kjentfolk :-)



---

Så fikk jeg sendt sykkelen på service og når den var ferdig, drosjer opp til Katrine igjen. Jeg hadde fridag denne dagen, men tenkte jeg skulle sykle litt og fiske nedover mot Moskesnes ferjekai som er 11 min fra Svolvær. Jeg ble tidlig forbikjørt av to andre syklister, og da mister jeg hue helt. Konkurranseinstinktet kommer og jeg begynner å jakte de opp. Jeg sykler forbi de og bestemmer meg for å holde de bak meg. Så barnslig, men sånn er jeg skrudd sammen :-) Planen var da å sykle til Leknes og sove i nærheten der, for jeg skulle møte Stine og sønnen hennes dagen etter. Men kroppen og sykkelen stemmer veldig bra denne dagen og jeg hører med Stine om de kan møte meg om et par timer istedenfor dagen etter. Sporty som de er, så var det greit. De tok med seg et foreldrepar til, som har barn med diabetes t1. Jo flere, jo bedre :-)



 

Takk for praten og for at dere ville dele deres erfaringer med meg :-) 

---

På vei til Leknes stoppet jeg for å spise litt. Da stoppet denne sprudlende familien da de så meg. Jenta på bildet fikk diabetes t1 informasjon høst, så de har fulgt litt med på bloggen og kjente igjen klærne mine. De er fra Stavanger og er på ferie i Lofoten. Et overraskende møte for begge parter. Håper jeg ser dere igjen når jeg kommer innom Stavanger :-) 



---

Jeg endte med å sykle helt til Moskenes kai og var fremme 02.00 natt til søndag. Da var det bare å sette opp telt, spise og legge seg. Vekkerklokka ble satt på 05.50 for å rekke ferja over til Bodø 07.00.












---
 

Søndag:

I dag var det opp 05.50 for å rekke ferja til Bodø. Den rakk jeg med god margin. Kropp og hode ville ikke så mye i dag, så det passet bra med sykkeltur på rundt 3 mil i dag. Jeg har lagt meg inn på camping, men i telt denne gangen. Jeg får igjen for alle nettene på hotell og hytte nå, for å si det sånn. Hotell-budsjettet er sprengt allerede :-) Det er vel greit å brukt teltet også, foreløpig har de 3 nettene i telt kostet meg 2000,- så det er på tide å få den prisen ned :-) Da jeg skulle sette opp teltet i dag, kom jeg  at teltpluggene ligger på en Stein der jeg sov i natt, så da måtte Mac Gyver ferdighetene frem.



 

I dag har jeg bare spist og fisket litt. Deilig med en rolig dag :-)



Her skal jeg bo frem til onsdag :-)



 

- Espen

Oppdatering av uken som har gått.

Hei! :-)

 

Her kommer en oppdatering fra uken som har gått :-)

Tirsdag:

Tirsdag startet jeg dagen med ferje fra Olderdalen, og syklet 2,2 mil til neste ferje. Her møtte jeg Torunn og Torbjørn som også er ute å sykler. Jeg syklet sammen med de og dette gjorde dagen mye lettere, da tenkte jeg ikke så mye på alle vondtene i kroppen :-) Vi syklet sammen helt til Tromsø og ble også bedt med ut for å spise. Et veldig hyggelig ektepar som det var lett å holde praten i gang med :-)





Foran Ishavskatedralen.

 

Onsdag:

På onsdag skulle jeg møte Cecilie, som har en sønn på 10 år. Han heter Sigurd og fikk diabetes t1 da han var 8 år. Under samtalen med Cecilie kom det frem at Sigurd spiller fotball. Som diabetes-pappa blir jeg veldig nysgjerrig på hvordan de gjør det med trening og fotballkamper. Hvordan planlegger de før, under og etter trening? Når det er fotball og annen fysisk aktivitet kontrolleres blodsukkeret manuelt før trening selv om han har insulinpumpe og sensor. Vi lar blodsukkeret være over 6 før trening, og holder et øye med det underveis og setter noen ganger insulin under trening også. De kobler av pumpen under trening for mer bevegelsesfrihet. Hos Sigurd synker ikke blodsukkeret ved fysisk aktivitet, det stiger, så ved aktivitetens slutt må det ofte settes mer insulin. Det var ikke sånn da han fikk diagnosen, da ble blodsukkeret alltid lavt, men dette er en endring som har kommet gradvis.





Sigurd og Cecilie :-)

Takk for praten! :-)

Jeg skulle egentlig ha en fridag på onsdag, men etter jeg pratet med Cecilie ville jeg komme i gang og heller ligge litt i forkant. Jeg tom en hurtigbåt til Finnsnes og syklet vestsiden av Senja til Gryllefjord. Her ble det en hard overgang til telt, sovepose og liggeunderlag.



Torsdag:

Torsdag startet jeg dagen med ferje til Andøya. Jeg valgte å sykle vestsiden for å se den beryktede havørnen. Forsikret meg og spurte flere om jeg kom til å se ørn. 100% sikkert sa begge jeg spurte, og jeg begynte å glede meg. Da er det kjipt å komme igjennom som den eneste ene i hele verden som ikke har sett ørn på vestsiden av Andøya. Så nå har jeg dratt det ned til 99,99% sjanse for å se ørn. Men det gjør absolutt ingenting når jeg får møte så mye bra diabetes-foreldre, og flinke og tøffe barn :-)

Jeg syklet videre ned til Sortland Camping og endte opp med 10,9 mil på torsdag. Da jeg kom frem var det meninga jeg skulle sove i telt, men det hadde regnet store deler av dagen, så alt av klær og soveposen var blitt våt. Jeg var så heldig at de ventet på meg på Sortland Camping så jeg fikk sove i en hytte :-)

 

Oppdatering fra helgen kommer i morgen.

 

Vil du være med å støtte barn og unge med diabetes type 1? Da kan du vippse til 92857 eller overføre til 7058.05.09035. Betaling til kontonummer må merkes med DIABETESREISEN

(Kontoene tilhører Diabetesforbundet som styrer det økonomiske:-))

- Espen

 

Fra Alta til Olderdalen

Hei 😄

I dag startet dagen med å skulle sende sykkelvogna hjem fra Alta. Jeg dro innom InterSport for å kjøpe sykkelvesker, men han som var på jobb ville se på akslingen til vogna. Han mente det ikke var noe galt med den, og satte den på igjen... Han trodde den ikke hadde blitt festet godt nok i utgangspunktet og derfor løsnet den. Det her var mildt sagt flaut, men jeg får vel bare le av det :-)

Jeg hadde en avtale på Nordreisa i dag, og måtte ta buss dit for å rekke denne. Der ble jeg møtt av lokallaget og Solrunn Rikardsen som hadde samlet 2 familier. Det ble en hyggelig sammenkomst der vi snakket mye om egne erfaringer. Tusen takk for praten! :-)

Det ble en kveldsøkt på 4,7 mil med regn, så når jeg kom frem til Olderdalen 22:15, la jeg meg inn på Håkon Gjestehus. Her var det godt å få tatt en dusj og hengt opp våte klær :-)

I morgen setter jeg snuta mot Tromsø. Det blir 9 mil på sykkelen og et par ferjer.

God natt :-)

- Espen

EN FANTASTISK HELG I ALTA!

Her kommer en oppdatering fra helgen som jeg har tilbragt i Alta :-)

På fredag syklet jeg fra Skaidi til Alta, det ble ca 8,5 mil. Her ble jeg tatt godt imot av Renate Suhr og Klemens Mikkelsen. Renate har diabetes type 1, og Klemens har type 2. Når de først hadde besøk av en søring, skulle de servere skikkelig lokalmat og det ble reinsdyr. Renate har jobbet som kokk på flere fjellstuer, så maten var helt perfekt.

Det ble også en solid omvisning i Alta. Faren til Renate er en ekte Alta-patriot og har alltid hatt omvisning når de har hatt besøk. Renate var som regel alltid med og er derfor veldig godt kjent hun også.

Renate har levd veldig bra med diabetes type 1. Hun fikk diagnosen når hun var 8 år og har hatt veldig god kontroll på blodsukkeret. Dette mener hun er mye takket være foreldrene sine :-)



Tusen takk for at jeg fikk besøke dere, Renate og Klemens :-)

---

På lørdag hadde diabetesforbundet i Alta stelt i stand en markering i sentrum og her fikk jeg møte to familier som begge har barn med diabetes type 1.

---


Etter at markeringa i sentrum var over fikk jeg en omvisning i Nordlyskatedralen av den ene familien. De er veldig musikalske og jeg fikk høre både orgelet bli spilt, og de tok en sang også. Tusen takk for at dere tok meg med på et magisk øyeblikk i Nordlyskatedralen :-)



---

Etter omvisningen gikk ferden videre til neste familie jeg skulle møte. Her møtte jeg Rane og kona Trine-Wibeke som har 3 flotte barn sammen, William, Erik og Katrine. Sistnevnte har diabetes type 1. Dette er en familie som har full kontroll på blodsukkeret og jeg er imponert over den stålkontrollen dere har. Dette er noe jeg skal ta med meg videre.



Det ble mange turer ut til Alta-elva og vi fikk også med oss en fisker som fikk en laks på 6-8 kilo. Denne var altfor liten og ble sluppet ut i vannet igjen.

Jeg fikk egen leilighet og har blitt vartet opp hele tiden. Det ble også tid til badstue, men jeg måtte avslutte før disse hardbarka finnmarkingene.



Jeg tok farvel med familien søndagsmorgen og satte snuta mot Tromsø. Etter 3 mil røk akslingen til sykkelhengeren og jeg ringte til Rane som satte seg i bilen og hentet meg. <jeg har fått lov til å bo her til i morgen, da skal jeg sende sykkelhengeren hjem og skaffe meg sykkelvesker. Tar ikke sjansen på at det skjer igjen :-)

Tusen takk for at jeg fikk oppleve deres hverdag og at dere har tatt så godt vare på meg. Dere er en fantastisk familie :-)

---

Alta har virkelig levert :-) Legger ved noen bilder fra sightseeing.













Sykkelhengeren ble ødelagt 200 meter fra den ene familien jeg møtte i Alta sentrum på lørdag, så det ble servert kaffe og boller når jeg ventet på skyss :-)

 

- Espen

  

 

Dag 2, i natt sover jeg på hotell!

Heisann!!

I dag startet jeg syklingen rett etter 08.00, og syklet til ca 16.30. Det ble 8 mil til sammen i dag. Kroppen føltes bra ut til morgenen i dag, bare jeg kom i gang. Jeg møtte Steinar og sønnen hans i dag, som sykler Lindesnes - Nordkapp. Steinar har mye og god erfaring med diabetes type 1, den ene sønnen hans har hatt diagnosen fra han var rundt 3 år gammel. Foreldrene og sønnen har aldri latt diabetesen være en stopper og de har vært med på alt det andre har vært med på. Det synes jeg er en fin ting og det er beundringsverdig. Takk for praten, Steinar. Du er en bra mann og jeg skal ta med meg samtalen vår videre! :-)



Jeg traff også på denne karen her i dag. Han har tatt med seg datteren sin hund på sykkeltur fra Sveits. Han er en pensjonert forsker som har jobbet med forskning på lunger og en annen ting som forsvant i engelsken. På samme sted forsket de også på diabetes, så han hadde litt peiling på det området!



Det har vært en spennende og innholdsrik dag som endte på hotell i Skaia. De fristet med sauna og boblebad, da var jeg ikke særlig vanskelig å be etter første natta i telt med lite søvn.

I morgen går turen videre til Alta.

- Espen



 

Første dag overstått!

Jeg syklet fra Nordkapp klokka 11, det var tåkete og litt regn. Surt og kaldt. Det ble heldigvis litt bedre etter hvert 😊 Det har vært en tøff start, med rundt 1500 høydemeter i stigning og en 6 kilometer lang tunnel. De 3 første nedover og de siste 3 oppover. Nå har jeg slått leir for natten og er SLITEN!

I morgen skal jeg møte en som sykler Lindesnes - Nordkapp. Han har en sønn som har hatt diabetes siden han var 7 år. Gleder meg til å treffe han 😊

- Espen

Der dro Espen... 😱😄

Tåkete og litt regn på Nordkapp i det Espen dro i dag. Vi rakk å ta noen bilder før tåka kom 😊 Nå begynner Mathea og jeg på veien hjem igjen. Ønsker Espen masse lykke til!! ❤

Takk til alle som har støttet Diabetesreisen

I morgen braker det løs og nervene begynner å komme! 😅 Jeg vil gjerne få takke sponsorene mine for at jeg har fått muligheten til å gjøre dette!

De som har støttet til inntekt for Diabetesreisen:

Hovedsponsor: Hydro Aluminium Holmestrand

T. Berg anleggsteknikk

Våg Frisør Tolvsrød

Mr & Mrs tattoo

Takk til dere som har vippset og overført til inntekt for Diabetesreisen

De som har støttet til sykkel - og sykkelutstyr:

Hovedsponsor: Alfakrøll Dame og Herrefrisør i Sandefjord

BabyM Design

Mikael Fridrikson

Åse-Marion Hansen

Kronerulling og bidrag fra Jonas Ellingsen Nerli

Kronerulling fra kollegaer på Hydro

Tusen hjertelig takk til dere alle!! 😄

---

Vi reiste oppover i går, med fly til Alta og bil videre til Midnatsol Camping som ligger rett før Skarsvaag. Det er ca 1 mil til Nordkapp herfra. Vi skulle egentlig møte en familie her i dag, men de var dessverre blitt syke. Vi har vært en tur i Honningsvåg i dag og kjøpt det siste jeg trengte av utstyr. Spist lunsj og kikket litt, en veldig fin by! Det har vært rundt 5 grader og overskyet i dag. Det er meldt litt bedre i morgen, så vi håper vi får sett Nordkapp ordentlig. Sykkelen er nesten ferdig pakket og jeg nærmer meg klar. Jeg sykler ca 11 i morgen og skal prøve å sende litt live på Facebook. Jeg skal også snakke med NRK vestfoldsendinga i morgen 8.30 😄 Jeg gleder meg, dette blir spennende!!

Jeg vil også takke Diabetesforbundet for alt dere har hjulpet meg med.

Diabetesbladet for omtale og reklame.

Jarlsberg Avis for omtale.

NRK Vestfoldsendinga som følger meg live hver uke, Onsdager 8.30.

Tusen takk til dere!!

- Espen

REISERUTA ER KLAR OG SNART DRAR JEG

Nå er reiseruta klar og i morgen er det bare to uker til vi drar til Nordkapp. Mathea, Caroline og jeg flyr fra Gardermoen mandag 26 Juni, og onsdag 28 juni begynner jeg sykkelturen fra Nordkapp. Vi skal overnatte på Midnatsol Camping fra mandag til onsdag, og Mathea og Caroline flyr hjem igjen onsdag eller torsdag. Jeg har fått på plass det meste av det jeg trenger til turen, mangler noen småting som kommer på plass i løpet av de nærmeste dagene. Det nærmer seg med stormskritt nå, og jeg både gleder og gruer meg. Jeg vet nok ikke helt hva jeg har begitt meg ut på, hehe. 

Jeg har satt av ca 40 dager og reiseruta blir sånn her:

28 - 30 juni: Nordkapp - Alta

1 juli: Fridag i Alta

2 - 4 juli: Alta - Tromsø

5 juli: Fridag i Tromsø

6 - 8 juli: Tromsø - Lofoten

9 juli: Fridag i Lofoten 

10 juli: Lofoten - Å

11 juli: Ferje til Bodø + Bodø - Saltstraumen 

12 - 14 juli: Saltstraumen - Mosjøen

15 juli: Fridag i Mosjøen

16 - 19 juli: Mosjøen - Trondheim 

20 juli: Fridag i Trondheim

21 - 29 juli: Trondheim - Bergen via Molde

30 juli: Fridag i Bergen

31 juli - 1 August: Bergen - Stavanger 

2 August: Fridag i Stavanger 

3 - 5 August: Stavanger - Lindesnes

På reisen ønsker jeg å treffe familier som har barn og unge med diabetes type 1. Jeg ønsker å treffe barn og unge i forskjellige aldre for å lære og for og se litt av hva jeg har i vente. Jeg ønsker også å treffe familier som bruker forskjellige hjelpemidler i hverdagen, feks hund som er opp trent til å markere ved høye og lave blodsukkerverdier. Jeg ønsker i hovedsak å besøke familier de dagene jeg har planlagt å ha fri og håper at noen har overnattingsmuligheter til meg :-) 21 - 29 juli sykler jeg fra Trondheim til Bergen via Molde og her er mulighetene mange. Kunne dere tenke dere å få besøk av meg eller kjenner du noen som kan passe? Det hadde også vært gøy om noen vil sykle en eller flere etapper sammen med meg! Ta kontakt med meg på tlf 47 82 13 75 :-) 

 

Vil du støtte barn og unge med diabetes type 1? Da kan du vippse til 92857.

 

- Espen 

MATHEA FIKK DIAGNOSEN DIABETES TYPE 1.

17 Juni 2016

I begynnelsen av Mai 2016 skjønte vi at noe var galt, Mathea var veldig tørst hele tiden. De ansatte i barnehagen og de som passet Mathea la også merke til det samme. Hun tisset også veldig mye, så mye at på det verste var bleiene gjennomvåte og ødelagte etter en time. Tørste og mye vannlating er to typiske symptomer på diabetes type 1, og er gjerne det første man legger merke til.

Caroline`s mamma, tante, fetter og onkel har også diabetes type 1, så vi hadde jo en mistanke om hva det kunne være. Vi bestilte en legetime i slutten av Mai for å måle blodsukkeret. Denne målingen ga ingen utslag, og vi fikk beskjed om å følge med tørsten og tissingen.

De neste ukene ble det verre, så Mathea og jeg dro tilbake til legen. Denne gangen ble vi sendt på sykehuset for å måle Hba1C, også kalt langtidsblodsukker. Vi skulle få svar på denne prøven dagen etter, som var en fredag. Mathea var med Caroline og en venninne til Sverige, og hun var i fin form. Hun løp, lekte og var tilsynelatende frisk. Hun var tørst som hun hadde vært, men ikke noe annet enn det.

På ettermiddagen fikk vi svar på prøven fra sykehuset, som viste at Mathea hadde et langtidsblodsukker på 15,5. Hos en ikke-diabetiker er blodsukkeret på rundt 5,0-7,0. Da var det ingen tvil om at Mathea hadde diabetes, men vi fikk beskjed om å komme tilbake til legen etter helgen. Utover kvelden begynte Mathea å kaste opp alt hun drakk, så vi dro til legevakta i Horten. Herfra ble vi sendt til sykehuset og vi ble lagt inn på barneavdelingen i Tønsberg med et blodsukker på rundt 48,0. Vi var innlagt på sykehuset i to uker.

Det er mye som skal læres; måling av blodsukker, telling av karbohydrater, utregning av insulin og oppfølgning av blodsukkeret. Jeg for min del tok det veldig fint og fant fort ut av det, i starten synes jeg på en måte det var spennende og lærerikt. Caroline tok det ikke like lett og synes det var veldig vanskelig og hun var mye lei seg. Vi ser i ettertid at jeg nok skjøv hun litt til side og at jeg ikke forsto hvor vanskelig hun syntes det var.

Vi fikk hele veien veldig god hjelp og oppfølgning av diabetessykepleiere, leger og sosionom på sykehuset.

Når vi ser på bilder av Mathea for et år siden, ser vi at hun var veldig syk.
Mathea hadde blitt veldig tynn og øynene var innsunkne og mørke.


Bildet er tatt ca en uke etter vi ble lagt inn på sykehus, humøret er det ingenting å si på :-)

Nå er det snart ett år siden Mathea fikk diagnosen diabetes type 1, og det har vært et lærerikt år med mange oppturer og nedturer. Nå er rollene snudd om, og det er Caroline som takler dette best. Jeg derimot er stadig vekk langt nede i kjelleren.

- Espen
 

 

JEG VIL BLI EN BEDRE DIABETESPAPPA

Litt om meg, Mathea og hvorfor jeg vil ut på denne reisen

 

Mitt navn er Espen Bekkestad, jeg er 33 år og bor i Holmestrand sammen med Caroline og datteren vår Mathea som ble 3 år i April.

I Juni 2016 fikk Mathea påvist diagnosen Diabetes type 1. Diabetes type 1 er en kronisk sykdom som krever at blodsukkeret overvåkes hele døgnet og insulintilførsel er nødvendig.  

Diabetesen til Mathea har kommet for og bli. Derfor vil jeg legge ut på en sykkeltur fra Nordkapp til Lindesnes, for og bli bedre kjent med sykdommen. Jeg vil møte andre familier og personer som lever tett på den samme sykdommen. Jeg håper jeg kan ta med meg deres kunnskap og erfaringer videre, slik at jeg kan takle de utfordringene som kommer på en best mulig måte og at det gjør meg til en bedre diabetespappa.

På reisen vil jeg også samle inn penger som skal gå til barn og unge med diabetes type 1 i Norge. Jeg håper på å samle inn nok penger til en leir eller tur for alle barna i Norge, slik at de kan møtes og dele erfaringer.'

Har du lyst til å være med å støtte saken, kan du overføre til kontonummer 7058.05.09035. Betaling  til kontonummer må merkes med DIABETESREISEN. Du kan også vippse til 92857. (Kontoene tilhører Diabetesforbundet.)

Jeg gleder meg til sykkelturen og håper du vil følge med meg på reisen!

- Espen



Foto: Roy Stranna

 

 

  

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
hits